Den totale informasjonsblokkaden tror jeg er svært effektiv men ikke fullt så effektiv som artikkelen gir inntrykk av. Med 10 000 vellykkede flukter årlig, og sikkert minst like mange mislykkede forsøk, og en levetid på 50 år betyr det at rundt 4% av befolkninga vil forsøke å flykte i løpet av livet. Antagelig er det mange flere som ønsker, men som aldri forsøker. Det tolker jeg dithen at en vesentlig del av befolkninga enten er så misfornøyd med regimet at de vil satse livet på å komme seg unna eller at de fristes så mye av et liv i utenforverden at de satser livet på å komme dit. Altså enten flykte fra helvete eller flykte til himmelen. Eventuelt begge deler. Det indikerer at deler av befolkningen enten vet noe forlokkende om verden omkring eller bare håper det er vesentlig mindre fælt enn der de er nå. Jeg tror en vesentlig del av befolkninga vil ha en forbedring i situasjonen i landet, selv om det ties.

Hvordan kan folk tro eller vite hva alternativet til status quo er? Befolkningen er systematisk hjernevasket, stramt disiplinert og sterkt underernært på informasjon. Likevel ligger det i menneskets natur å være nysgjerrig på verden rundt seg og tilegne seg informasjon. Det foregår mest sannsynlig en ganske utstrakt murring, forsiktig samfunnskritikk, i streng fortrolighet, blant annet innenfor husets fire vegger. Og gjenfortelling av muntlige vandrehistorier om verden omkring som krysspeiles mot hverandre.

Tror du det kan være realistisk å håpe at regimet sakte men sikkert mykner opp uten å sprekke?