Kommentarer til Vindskeivt

Kommentar til Romanen er den gudsforlatte verdens epopé av Espen Endre Abusdal

Espen Endre Abusdal — Fri, 03 Feb 2012 19:06:48 +0000

Begrepet ‘rommannen’ er mitt navn på internettet. Hvorvidt dette har med min sjel å gjøre, er uinterressant, for sjelen kan ikke bli farget av handlings-mønstre. Det er bare situasjonene som er unike, og kommer/inntreffer barer en gang. Klart kan en svare med så mangt, for debatter er det beste for balansering av de ulike skjebnene.

Kommentar til Romanen er den gudsforlatte verdens epopé av Magne Stolpnessæter

Magne Stolpnessæter — Fri, 03 Feb 2012 02:34:12 +0000

Hehe! Godt spørsmål. Her snakkes det eksplisitt om helten, men det spørs om ikke anti-helten også innbefattes av denne diagnosen. Goethe’s Faust er f.eks mer en anti-helt enn en rendyrket helt.

Kommentar til Romanen er den gudsforlatte verdens epopé av Drosseldaisy

Drosseldaisy — Wed, 01 Feb 2012 11:51:01 +0000

Spent på om du her snakker om en antihelt eller helt…eller om begge deler`?

Kommentar til Konsekvensene av en nordkoreansk kollaps av Simen1

Simen1 — Tue, 20 Dec 2011 17:19:37 +0000

Kim jong un skal visstnok ha noe grunnskoleutdannelse fra Sveits og IT-utdannelse fra mer hjemlige trakter, men omtales likevel som ganske umoden for alderen. Det tror jeg betyr en mindre ensrettet kurs fremover. Kanskje flere millimeter i oppmykende retning etter hvert som han savner elementer fra levestilen i Sveits.

Den totale informasjonsblokkaden tror jeg er svært effektiv men ikke fullt så effektiv som artikkelen gir inntrykk av. Med 10 000 vellykkede flukter årlig, og sikkert minst like mange mislykkede forsøk, og en levetid på 50 år betyr det at rundt 4% av befolkninga vil forsøke å flykte i løpet av livet. Antagelig er det mange flere som ønsker, men som aldri forsøker. Det tolker jeg dithen at en vesentlig del av befolkninga enten er så misfornøyd med regimet at de vil satse livet på å komme seg unna eller at de fristes så mye av et liv i utenforverden at de satser livet på å komme dit. Altså enten flykte fra helvete eller flykte til himmelen. Eventuelt begge deler. Det indikerer at deler av befolkningen enten vet noe forlokkende om verden omkring eller bare håper det er vesentlig mindre fælt enn der de er nå. Jeg tror en vesentlig del av befolkninga vil ha en forbedring i situasjonen i landet, selv om det ties.

Hvordan kan folk tro eller vite hva alternativet til status quo er? Befolkningen er systematisk hjernevasket, stramt disiplinert og sterkt underernært på informasjon. Likevel ligger det i menneskets natur å være nysgjerrig på verden rundt seg og tilegne seg informasjon. Det foregår mest sannsynlig en ganske utstrakt murring, forsiktig samfunnskritikk, i streng fortrolighet, blant annet innenfor husets fire vegger. Og gjenfortelling av muntlige vandrehistorier om verden omkring som krysspeiles mot hverandre.

Tror du det kan være realistisk å håpe at regimet sakte men sikkert mykner opp uten å sprekke?

Kommentar til Menneskets geologiske tidsalder av predikeren

predikeren — Thu, 01 Dec 2011 01:02:10 +0000

Takk for en sterk oppsummering av vår situasjon.
Vi søker, symptomatisk nok, tilflukt i den av psykologene ubeskrevne fiktive selvskapte datavirkelighet; vår tids surrogatmor, som setter oss i stand til å flykte i tilstrekkelig grad så vi tåler å se endetidsmonstrene boltre seg på vår barndoms jord.
Her gråter murpussen hvite skjolder på murene og stenene krabber ut av 100 år gamle grunnmurer som for å vise oss at nok er nok.
Lyktestolpene heller seg trette over til siden og veiene revner.
Kapitalismen viser seg å være en hullete pung som vi plikter å fylle stadig mer og mer. Det er overordnet alle andre hensyn.
Er det rart folk ikke vil se?

Kommentar til Menneskets geologiske tidsalder av Johan Didrik Sælid

Johan Didrik Sælid — Tue, 29 Nov 2011 14:32:19 +0000

Selv finner jeg en smule trøst i den umulige situasjonen ved å adoptere en syklisk vinkling, der denne epoken er nadir i en universell runddans. Det var tross alt slik våre forfedre anskuet verden, og de hadde tydeligvis mere sans og samling enn oss, som fortsatt flyr rundt og babler om økonomisk vekst og “fremskritt”, selv etter at Titanic åpenbart har støtt på isfjellet. Takk for enda et glimrende innlegg i den eneste bloggen jeg gidder å lese.

Kommentar til Menneskets geologiske tidsalder av Kjetil

Kjetil — Tue, 29 Nov 2011 10:28:22 +0000

Ved flere anledninger har nok de fleste av oss stusset over følgende paradoks: Den iboende livskraften vi mennesker besitter har kun et rasjonale sett “fra innsiden”: Artens overlevelse – ikke klodens. Denne antroposentrisme – en eufemisme med tanke på hvilken hyperkannibalistisk historie vår art egentlig har – har optimalisert vår genetiske kode til kamp, egosentrisk rasjonalitet, destruktiv oppfinnsomhet og åndeløs imitasjon gjennom utallige generasjoners darwinistiske evolusjon. Så står vi her igjen alene, som drotter på haugen, blinde i troen på at vi skiller oss nevneverdig fra dyrene. Denne maniske trangen til å distansere oss fra naturen ser ut til å ha vært en ufravristelig barnesykdom generasjon etter generasjon. Så til paradokset: Vi har utviklet oss med egenskaper som bygger på konkurranse og kalkylemaksimerende egorasjonalitet, men nå står vi på kanten av stupet med en utfordring som kun kan løses med handleKRAFTIG SAMarbeid og KOLLEKTIV rasjonalitet. Det er som om verdens land sitter i en buss som er på vei utfor stupet, og den eneste diskusjonen dreier seg om hvem som skal sitte bakerst! Jeg har selv vært innom ekstremenvironmentalismens hovmodige selvtilfredshet. Jeg tok tog til Svartehavet, sa nei til påspandert tur med familien pga. flyreise, skrudde av alle lys og varmeovner hjemme som en trassig postpubertal tenåring. Nok ble nok. Etter å på reise ha sett utallige nyrike i emergerende økonomier trykke søpla si ned i gata er jeg over i en relativt desillusjonert nihilisme. Lysslukking og resirkulering har blitt de nye avlatsbrevene, konsumøkologi har blitt en tilpasset og underholdningsbasert måte å selge nye produkter på, internasjonal “Cap and Trade” blir selvsagt verdiløs uten “Cap”. For å illustrere kremmernes kortsiktighet: En minister i Brasil foreslo å hugge ned Amazonas før skogbrannene gjorde det for dem. Det er så mye vilje å spore, men det dreier seg alltid om vilje til at ANDRE skal gjøre noe. Jeg er redd vi mennesker ikke besitter den genetiske struktur til å være kollektivt rasjonelle, fremtidsrettede, solidariske med klimaflyktninger, økonomisk sparsommelige, antimaterialister og ydmyke overfor moder jord på en og samme tid. Adapsjon til 4, 6 osv. postindustrialistiske (1750-) ekstra varmegrader ser ut til å være den eneste gjenværende mulighet. Og for de som tror en supervulkan som Yellowstone kan gi oss en svovelinjisert, oppfriskende fimbulvinter; vi må nok belage oss på at det påfølgende globale kaos kan bli langt verre enn golde, arrige åkrer og økende havstand. Nei, artsfeller, fremad marsj! Til helvete på første klasse!
Kjetil.

Kommentar til Menneskets geologiske tidsalder av Magne Stolpnessæter

Magne Stolpnessæter — Mon, 28 Nov 2011 20:04:11 +0000

Takk for kommentar, William!

Nei, jeg er ingen misantrop. Apropos hedonisme: jeg er egentlig ikke den rette til å kritisere andre med mine svin på skogen, glad i det “gode” liv som jeg også er…

Kommentar til Menneskets geologiske tidsalder av william

william — Mon, 28 Nov 2011 19:40:09 +0000

ære være til den som tør ta tak i dette (i dette tilfellet deg, magne) og ikke miste motet i misantropi. jeg for min del dyrker hedonismen og avventer dommedag, da jeg lover å forbedre meg.

saftig kritikk av fremskrittsoptimismen, forøvrig. å være paranoid betyr ikke at det ikke er noen ute etter deg.

Kommentar til Menneskets geologiske tidsalder av Magne Stolpnessæter

Magne Stolpnessæter — Sun, 27 Nov 2011 06:39:06 +0000

Apropos biene: I innlegget unnlot jeg riktignok å nevne at det finnes forsøk på å redde dem. Hvorvidt det lykkes eller ei, er for tidlig å si, men man kan håpe det beste. Her er et innslag fra favorittbyen min Berlin (bla fram til 12:40):

Litt mer bakgrunn:

http://e360.yale.edu/feature/urban_beekeeping_berlin_brings_bees_back_to_the_city/2439/