Marcellus:
Something is rotten in the state of Denmark.
Horatio:
Heaven will direct it.
Shakespeare-sitatet om at noe er råttent i Danmark er igjen skriften på veggen i vårt broderland i sør, 400 år etter at Hamlet gjennomlevde sitt episke drama. Og jeg er ikke like optimistisk som Horatio. Dramaet i dag er ikke fullt så episk, det er kanskje ikke en gang drama, men en dårlig farse.
Selv setter jeg stor pris på mye av det Danmark har å by på (minus den kjedelige naturen): Mange vakre kvinner og ikke minst et lite panteon av (stort sett avdøde) åndskjemper i et antall som burde gi oss nordmenn prestasjonsangst. For å nevne noen: Olympisk gullmedaljevinner og attpåtil vinner av nobelprisen i fysikk Niels Bohr. Eksistensialisten Søren Kierkegaard og H.C Andersen. Dessuten var både Ibsen og Holberg av dansk avstamning, noe nordmenn ikke liker å tenke på. At vi har vært under dansk overformynderi i 500 år har ikke hindret oss i å ha et utmerket forhold til broderfolket ved Skagerraks sørlige bredd. Dansker er utrolig hyggelige og snille mot oss fjellaper. Vi kunne aldri ha følt oss mer velkomne! Men hva skjuler seg bak deres hjertelige smil?
Er det de voksne lutheranernes dømmesyke og fremmedfiendtlige selvtekt? Forvalter de et land uten etikk? Er danskheten en øllet danskhet som befinner seg i sumpen, den avskyelige hyggetilstand der intet humant lykkes, men alle fordommer trives? Er dette da Danmark uten innhold, men med masse vulgaritet, porno, ukvemsord, ydmykelser av de svake og beundring for de kongelige?
Ikke vet jeg. Men noen mener så. I svenske Aftonbladet (http://aftonbladet.se/debatt/article4354227.ab) og en annen svensk avis, Gringo (www.gringo.se) males det et brunt bilde av Danmark som ikke korresponderer med ferierende nordmenns idealisering av den liberale dansken. Som illustrert på maleriet «Hip hip hurra» fra 1888. Sammelign denne med vårt nasjonalsymbol «Skrik»:
Da Jörg Haider vant valget i Østerrike for 10 år siden ble det et europeisk ramaskrik. Men Anders Fogh Rasmussen ble tatt inn i det gode selskap. Og han har vært statsminister i åtte år allerede. Han er det danske høyres frontfigur (her under navnet Venstre), som er til høyre for det norske høyre. Forskjellen mellom hans parti og Pia Kjærsgaards Dansk Folkeparti er muligens høyst subtil.
At det i Danmark anno 2009 segregeres mellom innvandrerbarn og etnisk danske barn er interessant, og FrP burde ha interesse av å dra på studietur dit. Dette lar seg gjøre!
Mens noen danske tegnere setter livet på spill for å ha det moro med en 1400 år gammel arabisk profet, slikker unge og sinte menn i Kristiania sine sår etter at ordensmakten med effektiv brutalitet viste dem at en annen verden høyst sannsynlig ikke er mulig i Danmark. Her var det noen pengesterke kristenfundamentalisters kjøpekraft som trakk det lengste strået.
Imot all denne maktbrynden står intet annet enn en vissen og matt likegyldighet. Eller bifall. Motkreftene har blitt trampet ned. For denne gang. Den nålevende og formidable danske forfatter Erwin Neutzsky Wulff profeterte allerede i 1996 denne samfunnsutviklingen i sin roman «Døden», der landet umerkelig glir fra sosialdemokrati til den svarteste fascisme.
Hvor skal banen i Danmark krittes opp? Vold mot vold? Eller legalistisk vold mot lidenskap og forståelse? Tiden vil vise. Imens er det fortsatt dejlig at være norsk i Danmark!
Vindskeivt 
Ibsen av dansk avstamning? Hvor har du det fra, og hvor mange generasjoner tilbake er det snakk om?
Ifølge Johan Kielland Bergwitz (Nordisk forlag, Gyldendalske boghandel, Kristiania og København, 1916) i boka «Henrik Ibsen i sin Avstamning: Norsk eller Fremmed?» sies følgende om hans genealogi:
Knud Plesner (døpt 4. desember 1731, død 20. mai 1790) var kjøpmann i Skien. Han giftet seg i Solum 18. mars 1766 med Maria Kall (døpt 25. februar 1741 i Skien, begravet 28. februar 1786). Knud Plesner og Maria Kall var dikteren Henrik Ibsens oldeforeldre, gjennom datteren Johanne Plesner (1770-1847). De var også foreldre til Maria Plesner (1768-1800) som var gift med eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761-1828), Skien, i hans 1. ekteskap, og farmor til maleren August Cappelen.
Knud Plesner var sønn av Johan Glüsing Plesner (født 1703 i Kerteminde, Danmark og død 1735 i Skien) og Karen Cathrine Hind (1708-1778).
Det største problem er som altid, at udviklingen er på det nærmeste usynlig i det land, hvor den foregår. Her er der jo ikke tale om urovækkende rapporter set på baggrund af internationalt anerkendte værdier og idealer, men en ubrudt national konsensus.
Hvis du åbner en dansk avis eller lukker op for tv, vil du få at vide, at danskernes holdninger skam ikke har ændret sig, de er blot kommet under belejring af fjendtlige kræfter. Dette er en velkendt psykologisk mekanisme.
For at bevare vores identitet er vi nødt til at projicere sådanne holdningsændringer ud på omverdenen som trusler. Det er ikke den paranoide, der er blevet gal, men verden.
En del af denne for os så livsvigtige identitet stammer naturligvis fra vore medmennneskers accept. Massekommunikationsmidlernes primære formål er således ikke at orientere om begivenhederne, men at fortælle os, hvordan vi skal reagere på dem, hvis vi ikke skal sætte os selv uden for fællesskabet.
Landsmænd, der går imod strømmen, opfattes som i bedste fald alarmister og galninge, i værste som landsforrædere og forbrydere. Det eneste, der i min erfaring har givet grund til eftertanke, er, når man er på ferie i udlandet og ikke har lyst til at fortælle, at man er dansker.
Hvis udviklingen skal vendes, må det altså ske ved, at udlændinge giver danskerne en ide om, hvordan man ser på dem udefra – med andre ord, at forestillingen om den danske progressivitet og tolerance er blevet erstattet af en opfattelse af Danmark som en politistat uden respekt for menneskerettigheder, og her har ikke mindst broderlandene et ansvar. Hvis ikke verden for den gode stemnings skyld havde godtaget glansbilledet af Det nye Tyskland i trediverne, var det måske ikke gået så galt.
Tak for svar – og held og lykke med siden. Som Ibsen siger:
Det er viljen som det gjelder!
Viljen frigjør eller feller.
Mange Hilsener
Erwin
… eller for at citere en selv:
Alt kan du få, om du har mod
– da ligger verden for din fod!
Thi held og lykke, rigdom, magt
er Handlekraften underlagt.
Den sejrer ej, som kampen skyer,
døden er vis, hvem døden flyer.
Og blegner du i dådens nu,
er hundred år blot ørkens gru.
Spænd da din bue, find din sag,
thi om du tøver blot en dag,
en time kun, er alt forbi,
forlist i skam og drømmeri.
Hvad ellers let man glemte bort,
din heltegerning gør det stort!
Og synker kraftesløs din arm;
før du blev kold, du var dog varm!
Dette som Erwin beskriver høres akkurat ut som Norge. Slik er det i hvert fall jeg som ikke ser på TV eller er enig med mye av den Norske modellen føler det. Hvis jeg velger å uttale meg om mine annerledes tanker blir jeg umiddelbart uglesett og stemplet. Det er ganske slitsomt til tider.