Den vakre form er aldri det man kaller
helt ren: De geometrisk homogene,
euklidske former er i høyden pene
som byggeklosser eller gummiballer.
Et ansikt og strukturen i krystaller
er aldri helt symmetrisk, men vil skjene.
Blir et klavers oktaver stemt for rene,
får instrumentet falske intervaller.
Litt skrått blir mønstret lagt i vevens renning:
den gode sjel er ikke alt for dydig.
Vår sans for kvaliteter vil belønne
det ufullkomne som gir formen spenning,
som nesten lystrer – men er litt ulydig.
Den lille skjevhet er det dypest skjønne.
– André Bjerke (1954) –
Vindskeivt 