Finnes det måter å skjære ut virkeligheten på ved hjelp av språket når støyen er så overveldende som den er i dag? Går det an å formidle noe med dybde som samtidig er så enkelt at det lett vil kunne huskes? Aforismen er en slik form. Aforismen er verktøyet til den som vil definere virkeligheten på nytt – det er den eldste litterære formen vi har – den mest uslitelige – og den skarpeste. Når en aforisme er solid støpt og kastet ut i verden er den umulig å bli kvitt. Den brenner hull i gamle tankebygninger der den kommer.
Vindskeivt 