«Vi har en død religion. Den stenger oss inne i to muligheter: Enten et rasjonelt, tørt liv som avler frustrering og dermed en forferdelig aggresjon. Eller et dumt svermeri rundt ingenting». Dette skrev Georg Johannesen i 1965. Den antireligiøse leser vil raskt innvende at det er nettopp religion som fører til aggresjon. Iallfall religiøs fanatisme. Men det er en debatt som tilhører en annen provins. Det mer interessante HER er hvilke PREMISSER som ligger til grunn for det overnaturliges gjenkomst i disse dager.
I den ateistiske avisen Klassekampen av alle steder, er Johannesens sitat åpningen til en kronikk av sivilingeniør og psykolog (!) Jørn Hokland ved NTNU. Kronikken heter «Gud fins ikke, ikke sant?», og ble publisert i september ifjor, tre måneder før en overnaturlig massesuggesjon trollbandt landet. La oss returnere til Hoklands radikale vending senere. For det er andre metaperspektiver – med implisitte forgreininger inn i Hoklands tema – som må overskues først. Tar man ikke dette fenomenet på alvor, så har man forsaket seg fra å forstå et viktig GRUNNTREKK ved vår tid. Og her holder det ikke alene med empiristiske og rasjonalistiske (bort)forklaringer.
Klisjeen «det er mer mellom himmel og jord» har blitt fylt med mening for mange som har besøkt den grisgrendte bygda Snåsa i Nord-Trøndelag. En snart 83 år gammel mann med nå sagnomsuste evner, var inntil han trakk seg, selve økonomiske grunnlaget for hjørnesteinsbedriften Snåsa Hotell. Tusener av pilgrimer fra Norge og utlandet strømmet til dette bortgjemte stedet for å la seg helbrede eller få sin framtid blottlagt. Mange dro dit av egoistiske årsaker uten gyldig grunn. For ikke alle hadde uhelbredelig kreft, eller var i et eksistensielt traume som forlangte svar som ingen psykologer kunne tilby. Og i bakgrunnen herjet et nådeløst og klamt mediasirkus som forflatet fenomenet.
Undertegnede vil ikke ta stilling til hvorvidt Joralf Gjerstads evner er ekte eller ei, men registrerer at vedkommendes integritet bæres fram av hans gratistjenester, ydmyke framtoning og et enormt antall fornøyde konsulterende. Deriblant den politiske gauder Bjarne Håkon Hanssen. I motsetning til Märthas engler – som også er et symptom på det som KANSKJE er i ferd med å skje – er trollmannen fra Snåsa en autentisk utfordring for det vitenskapelige verdensbildet. At flere leger og vitenskapsfolk ikke avfeier Snåsamannen uten videre, men faktisk ønsker å ta mysteriet på alvor, viser at rasjonalismens selvsikkerhet er i ferd med å myknes opp.
Det vitenskapelige verdensbildet har gått fra seier til seier siden Galileo Galilei trosset den despotiske kirken for mer enn 400 år siden. Descartes, Locke, Newton, Leibniz og et knippe andre navn fra vitenskapens demringstimer, fortsatte der kjetteren Galilei slapp, og risset inn den moderne verdens framskritts- optimistiske koordinater. Middelalderens magi ble langsomt fordrevet inn i de mørke kjellerdyp, etterhvert som det moderne
prosjekt vokste fram i skjæringspunktet mellom kristendommens tap av troverdighet og den nye naturvitenskapens blendende resultater. Er denne triumfen i ferd med å reverseres? Litt tidlig å si. Det man kan si er at den grenseløse troen på teknikken, som var en gudløs religion, på ingen måte kunne reduseres til noen sjelløs mekanikk da den nådde sitt høydepunkt på 1800- og 1900-tallet. Både liberalismen, sosialdemokratiet og kommunismen sverget fromt til maskinen som fetisj og avgud. Fordi maskinen hadde en FRIGJØRENDE misjon som skulle gi menneskeheten mer fritid og dermed økt selvrealisering. Den tekniske trosretningens kraft er kanskje ikke like vital i dag, men er fremdeles bærebjelken i dagens hegemoniske vekstideologi.
Her skal man IKKE fristes til å sette vitenskapen i noen ideologisk bås, fordi den i utgangspunktet er en politisk nøytral TJENER. Og den både brukes og misbrukes av alle politiske avskygninger. Et viktig apropos her er at militante, religiøse fundamentalister som opererer i felten, gjerne har naturvitenskapelig skolering. Men for dem er vitenskapen hverken religion eller mål, men et MIDDEL.
Mange nok mennesker i verden tror fremdeles på vitenskapens evne til å løse alle problemer. Allikevel er det flere og flere som ikke lenger lar seg overbevise. Noe har gått galt etter at vitenskapens trollmenn tryllet fram oppfinnelser som befridde oss fra både matstrev og manuelt kroppsarbeid. I denne (siste?) fasen har selve det moderne prosjektet sporet av i VRENGEBILDER AV SINE OPPRINNELIGE INTENSJONER. For hverken teknikkens forførelse, demokratiets fraser, flommen av penger og mat, stormfloden av underholdning, samt en (innbilt) absolutt personlig frihet har lykkes med å gi det moderne mennesket noen MENINGSHORISONT. Den enkeltes skjebne blir ikke lenger anvist i en større sammenheng. For det er opp til den enkelte å finne fast grunn under føttene og DEFINERE sin egen hensikt med livet. Hvis de da ikke meies ned av det utilnærmelige samfunnsmaskineriet.
Kristendommens Gud er kanskje død, men ikke LENGSELEN etter noe som er STØRRE ENN EN SELV. Det er DETTE som er bakteppet for den overnaturlige feber som koker i Norge. Og de religiøses frammarsj i den utenomeuropeiske verden. Og for å smøre på enda mer: Underholdningsindustriens astronomiske fortjeneste fra fantasysjangerens suksesser Ringenes herre og Harry Potter (interessant nok var ingen av disse opprinnelig skapt med fortjeneste som mål).
Parallelt med den enorme oppmerksomheten rundt Snåsamannen, myldrer det nå av «alternative» sjarlataner som tar klekkelige gebyrer for sin «overnaturlige» service. I forlengelsen av dette er det verdt å minne leseren på Johannesens advarsel om «et dumt svermeri rundt ingenting». Tiden vil vise om dette fenomenet markerer et vendepunkt, men dette er ikke den første indikasjonen på skuffelsen over modernitetens manglende meningshorisont. Det dumme svermeriet Johannesen snakker om, er framveksten av New Age på 1960-tallet, der hippier i lotus-stilling tilba potteplanter med kosmisk kraft. Og et århundre før det igjen var det teosofene som satte standarden. Allikevel vender disse fenomenene tilbake, og gjerne med forstørret styrke.
La oss dermed returnere til Hokland som innledningsvis ble presentert. Hans ord kan godt stjeles og puttes inn i denne sammenheng: «Den rasjonelle illusjonen om en totalt overskuelig virkelighet har blitt truet. Dette har i sin tur mobilisert sterk motstand kjennetegnet ved et lettere aggressivt uttrykk». Vitenskapens, human-etikernes og modernitetens talsmenn har intet å frykte fra eksentrikere i lotus-stilling, som de nok ignorerer glatt. Men stilt overfor Snåsamannens utfordring, så viser det seg at mange av dem ikke er helt trygge på seg selv. Han har ikke blitt ignorert, men skapt storm i deres rekker.
Snåsamannen var ikke allemannseie da Hokland skrev denne kronikken, og heller ikke hans tema. Han tematiserer hvorvidt det finnes en fornuftsmessig åpning for at det i universet finnes en allvitende kraft. Han understreker sterkt at hans syn ALDRI må tas til inntekt for kreasjonistiske idéer om «intelligent design». Når en mann med hans bakgrunn skriver som han gjør, så vil selv en beinhard skeptiker måtte tenke seg GRUNDIG om. Hokland syntes i sin ungdom at enhver gudstro var naturstridig, og hans studieløp bekreftet hans realfaglige rasjonalitet. Fysikkstudier på Gløshaugens elektroavdeling og hans innvielser i statistikk og sannsynlighetsteori skulle ikke akkurat gjøre ham disponert for en oppmykning av hans klippefaste ateisme.
Hans radikale vending kom imidlertig gjennom psykologistudiene på slutten av 1990-tallet. Hans opprinnelige ønske om å å simulere psykologiske fenomener i nevrale nettverk brakte ham til dette faget. Og hans videre vei til studiet av «bevissthet» som elektromagnetisk fenomen brakte ham omsider til den newzealandske fysikeren Susan Pocketts tese fra 2000 om en universell bevissthet. Og hun skriver: «Hvis enkel bevisshet virkelig er identisk med visse lokaliserte bølgemønstre i det elektromagnetiske feltet, da inkluderer det elektromagnetiske feltet i sin helhet (som så vidt vi vet gjennomsyrer hele universet) all den bevisshet som for tiden eksisterer i universet. Det elektromagnetiske feltet som helhet kan tenkes på som en svær bevisshet. […]»
Altså: hvis mine nervecellers samlede feltbølger erfares som min ene bevisshet, da må samtlige (hjerners) feltbølger erfares som universets ene bevisshet.
Hokland understreker at dette hverken utgjør noe logisk gyldig gudsbevis eller noen falsifiserbar vitenskapelig hypotese, siden bevisshet per se ikke kan måles empirisk. Men Hokland mener det er rimelig å hevde, om man forstår Pockett rett, at tesen gir en ny og fornuftsmessig åpning for, eller sannsynliggjøring av, at det i universet eksisterer én allvitende kraft.
Når sant skal sies, er dette høytsvevende tanker som ikke kan vente seg umiddelbar positiv respons fra det vitenskapelige etablissement. Naturlig nok. På den annen side er neppe vitenskapens stilling særlig truet med det første. Med mindre det skjer et globalt, materielt sammenbrudd, så vil ikke verden gå helhjertet inn i middelalderens magiske sfære. Enten så vil det dumme svermeriet fortrenge alternative forklaringsmodeller som er verdt å undersøke nærmere, og dermed styrke skeptikerne. Eller så vil vitenskapen om en generasjon eller to gjennomgå en revolusjonær endring der det tas høyde for overnaturlige fenomener, og at man for alvor kjører heis mellom ulike FORKLARINGSNIVÅER.
Det verste som kan skje er uansett at det dumme svermeriet vinner fram, og at latskapen tar overhånd hos potensielt tenkende mennesker. Og selv om det overnaturlige skulle vise seg å være noe virkelig, er det direkte fatalt å gi avkall på den tvetydige vitenskapens store fortjenester. For altfor mange lever i selvtilfreds uvitenhet om de epistemologiske konsekvenser av det siste århundrets forskning – med implikasjoner som knuser de sannheter de lever på til støv. Det er således vanskelig å ikke gi Ian McEwan rett:
«Shakespeare would have grasped wave functions, Donne would have understood complementarity and relative time. They would have plundered this new science for their imagery. And they would have educated their audiences too. But you ‘arts’ people, you’re not only ignorant of these things, you’re rather proud of knowing nothing».
Vindskeivt 
Dette var en interessant artikkel, Magne. Den fordrer utvilsomt modifikasjon av mine egne tanker rundt healing og alternativ medisin. Særlig med tanke på det avsnittet om «den universelle kraft» Har selv negativ erfaring med healing, noe som skjedde for en del år tilbake, og er da av den oppfatning at om det da finnes en universell kraft, som den Pockett (?) snakker om….så farges den av kulturelle betydninger og holdninger, siden den da ikke kan bevises ut fra den…hva skal man si…mer rasjonelle tankegang, men muligens kan sies å eksistere i healerens hode, da.
I tillegg har man dette aspektet ved at healere (på lik linje med andre «reiligiøse» mennesker), blander ulike religiøse og kulturelle tradisjoner i sin praksis slik at denne universelle kraften, sett ut fra et litt vitenskapelig synspunkt, alltid blir farget av ulike kulturtradisjoner som selvfølgelig er i konstant forandring. Det er kanskje dette som gjør at folk har så ulike oppfatninger om healing og effekten av denne.
Kim Arne
Når jeg snakker om at kraften eksisterer i healerens hode, mener jeg at healeren, akkurat som andre mennesker da må bruke et språk, som da farges av kulturelle og sosiale aspekter, til å forklare det han vil formidle til andre. Noe sånt blir det vel…..
Kim A.
Først og fremst; takk for en interessant og lærerik blogg som oppfordrer til ettertanke.
Jeg samstemmer i din konklusjon, Magne. I mine øyne er det åpenbart at mange av disse meningssubstituelle overtroiske oppkommer skyldes ignoranse, slapphet og/eller virkelighetsfrykt. Det er rom for religion og man må ikke avfeie dem som har hatt religiøse opplevelser av forskjellig art. Men nysgjerrigheten og drivkraften til å forsøke å forstå bør ikke mistes. Som du nevner er det mangt vitenskapen (ennå) ikke kan gi svar på, men den kan gi svar på mye, og den vil gi oss nye svar. Allikevel er det vel nødvendigvis utenfor dagens ytterste vitenskapelige erkjennelser, eller snarere plausible anskuelseshypoteser, religionen må ha sin sfære. I alle fall er det her vi kan ha mulighet til å søke det overnaturlige, eventuelt gudelige, uten å tape erkjennelsen av den fysiske verden og miste tiltro til empiri. Ellers antar religionsutøvelse, vil jeg hevde, nettopp ”svermeri rundt ingenting”.
Og her kommer tesen om universell bevisshet beleilig inn. Tilsynelatende sprunget ut fra rent fysiske betraktninger, kan den dermed ikke ha vitenskaps-avvisning som fundament. Slik dessverre mange av den nye bølgens alternativreligioner og bokstavtro konvensjonell religionsutøvelse, har.
Takker tilbake:)
Kan anbefale en bok av en svensk religionshistoriker ved navn Olav Hammer. Boken heter «På spaning efter helheten: New Age – En ny folktro? Har bare lest litt av den foreløpig, men den virker bra. Den er ganske tykk, og passer da altså utmerket for den som ønsker å fordype seg litt i dette tema. Kritisk og interessant lesning på det sjarmerende språket kalt svensk. (hehe)
Dette er første gang på en god stund min klippefaste ateisme er utfordret, og takker så meget for det. Tvinges til å tenke! Har endog noen innvendinger
«Om denne universelle bevissheten har et eget selv, og om Det har kapasitet til å initiere egne aksjoner, skal vi ikke fordype oss i nå. Poenget er at hvis tesen presentert i denne boken er sann, så er universet som helhet beviss. Og denne universelle bevissheten kan tenkes på som kontinuerlig å erfare, fra øyeblikk til øyeblikk, hver sansning og oppfatning, hver tanke, hver følelse som blir skapt i hver bevisse skapning i universet. Hvis ikke dette er en beskrivelse av hvordan mennesker gjennom tidene har forestilt seg Gud, da må det komme ganske nært.»
Dette kan utmerket inkorporeres i de fleste religioner, min store innvending er at om dette faktisk kan bevises eller i stor grad sannsynliggjøres (for som jeg forstår det ang. de elektromagnetiske felt, så er det mer snakk om en finurlig og ikke-avvisbar tanke), er det jo per definisjon ingen overtro/religion. Altså, sett at Gud imorgen stiger ned fra himmelen og sier: Kristendommen er Sannheten og Bibelen dens guide, vil jeg godta det. MEN da er det ikke lenger snakk om en religion eller overtro.
«Eller så vil vitenskapen om en generasjon eller to gjennomgå en revolusjonær endring der det tas høyde for overnaturlige fenomener, og at man for alvor kjører heis mellom ulike FORKLARINGSNIVÅER.»
Stiller meg skeptisk til denne tanken. Kan ikke se annet enn at dette blir en lettvint og lat utvei. Igjen, implisitt at religion/overtro er det som ikke kan forklares. Mulig vi snakker om hverandre med henhold til definisjoner av overtro, men for min del illustrerer denne artikkelen det godt:
http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/196814
Altså, overtro = usikkerhet/uvitenhet
Vil overhodet ikke gå så langt som å si at vitenskapen har svaret på alt, ei heller noen sinne vil kunne gi svaret på alt. Men det at noe ikke er fattbart for mennesket trenger ikke bety det ikke har en perfekt logisk forklaring.
Når det gjelder faren for å falle hen til dumt svermeri rundt ingenting, så er jeg av den oppfatning at det er nettopp dette religion handler om. Du skal TRO, ikke rasjonalisere, derav man TROR på gud. Det at tungt akademisk utdannede finner spor av gull blant kilometer av religiøs skrift, er vel og bra. Men for enhver gullgraver har du 1 million analfabeter uten naturlige forsvarsmekanismer mot religionens iboende natur. I en ideel verden burde alle, før de nærmer seg religiøse skrifter, skoleres i kritisk tenkning og sentrale vitenskaplige «suksesser».
Litt teit å si at «alle som ikke er enig med meg har ikke forstått det rett», men i forhold til kreasjonismens vekst på bekostning av evolusjonsteorien vil jeg si nettopp dette er faktum.
Beklager om jeg tok helt av og gjør deg til offer for all min innestengte ateistiske frustrasjon:) Blir lett revet med av fornuftige menneskers lefling med religion.
Min bunnlinje er at noe ideelt samfunn hvor alle er i stand til å tenke kritisk om religionen, aldri vil finne sted. Derfor er, om ikke en kompromisløs kamp, så i alle fall solid motstand nødvendig. Sagt særdeles banalt: Selv om nazismen var en racer på motorveibygging(gull) så burde ikke det brukes som argument for dens rett til å eksistere(stort sett shitload of crap).
Hehe! Jo, det er bra at du føler deg utfordret. Tror ikke du skal frykte at jeg skal konvertere til noen bestemt religion. For 4-5 år siden var jeg i samme posisjon som deg. Bare vent og se: Det er godt mulig du vil finne ut at et ensidig materialistisk verdensbilde blir en smule fattig.
Og selv du må vel innse at det er noe galt med det moderne samfunnet når religion tross alt er på frammarsj…
Jess, det er jeg fullstendig enig i.
SKal heller ikke avvise at min totale overbevisning vil bestå, inntil kort tid siden kunne jeg aldri se for meg å stemme noe annet enn AP(muliggens 2 valg ikke er allverdens til record, endog).
Hvem vet Magne, kanskje et par partipolitisk akuelle innlegg fra vindskeivt sender meg ut på glattisen nok en gang!
“Hvis enkel bevisshet virkelig er identisk med visse lokaliserte bølgemønstre i det elektromagnetiske feltet, da inkluderer det elektromagnetiske feltet i sin helhet (som så vidt vi vet gjennomsyrer hele universet) all den bevisshet som for tiden eksisterer i universet. Det elektromagnetiske feltet som helhet kan tenkes på som en svær bevisshet. […]“
Synes det er merkelig at du, om du er så kritisk som du prøver å gi inntrykk av, ikke ser at dette er en klassisk new-age svadaforklaring. Man blander sammen noen vage filosofiske uttrykk, og noen realfaglige uttrykk som ikke lenger har den definisjonen det har i realfag. Vips, så får man noe som høres «dypt», ut så lenge man ikke prøver å skjønne akkurat hvordan dette skulle fungere i praksis.
Hei Per!
Takk for kommentar! Nei, jeg prøver ikke å ta new age i forsvar. Og du har rett i at Jørns ord ikke hører hjemme i mainstream realfag. Men det er da heller ikke poenget. Uansett er Jørn Hokland naturvitenskapsmann inntil margen. Jeg foreslår at du heller tar kontakt med ham istedet for å konsultere meg om dette:
hokland@idi.ntnu.no
Hilsen Magne
Mitt poeng var at det i større grad dukker opp tvilere (av typen Hokland) innenfor vitenskapen som ikke lenger er like skråsikker på vitenskapens fortreffelighet. «Dybden» i hans resonnement kan man selvfølgelig sette spørsmålstegn ved. Det er vel Snåsamannen og Hokland som TEGN I TIDEN som interesserer meg…
OKKULT INTERMESSO
av
André Bjerke
Professoren sitter en natt ved sitt bord
og fyller en bok med belærende ord
Han dypper sin sylskarpe stålpennesplitt
og skriver sitt verk «Okkultismens Falitt»
«Den såkalte synskhet og telepati
betraktes som former av schizofreni»
Den overtro godtfolk har trukket på slep
blir drept av det klare professorbegrep
«Vår vitenskaps lys har jagd åndene vekk»
noterer han fyndig i Barnengenblekk
For saken er den at professoren vet
å skjelne fantomer fra virkelighet
Han avslutter nettopp da klokken slår tolv
det sjette kapittel: «I vannviddets vold»
Han stryker sin panne. Jovisst, han er trett
Litt overarbeidet? Da skjer det med ett
Det knepper i veggen – som støt av en stav
og rommet blir mørkt som en mumiegrav
Hva var det…? Med forskerens klare logikk
erkjenner han straks: Det var lyset som gikk
Men dermed er slett ikke skjedd noe galt
En sikring er gått, det er ganske normalt
Han tenner en fyrstikk. Hans værelse er
som lagt i et nytt og uvirkelig skjær
Se uret på veggen! Det kaster med ett
en menneskeaktig, deform siluett
Selv ørelappstolen har skiftet gestalt –
Nåvel! Det var altså en sikring det gjaldt
Han stanser på gulvet.Det piper en vind
i ovnen. Det lød som om – noe kom inn
Det er en besynderlig stemning han får:
Han føler i rommet en kulde – som går
For pokker! Ar sikringer springer, det kan
da ikke forvirre en vitenskapsmann?
Kan skyggefantomer, som slett ikke er
forblende en etling av Kant og Voltaire?
Han stevner mot døren, han går som i trass:
da fanges hans blikk av konsollspeilets glass
Hva er det han ser i det eldgamle speil?
Han stivner. Han stivner… Å Gud, han ser feil!
Det ulmer der inne i febergul glans
et ansikt, et øye – som ikke er hans
Et blikk som av øglen, det kolde reptil
en munn som står vrengt i et kraniumsmil
Han raver mot bordet. Hans ansikt er hvitt
Han klamrer seg til «Okkultismens Fallitt»
Han holder papirene frem som et skjold:
– det sjette kapittel: «I vannviddets vold»
Da ( – Alle elektriske guder ha takk! – )
kom lyset igjen, og fantomet fortrakk
Et lite sekund så professoren det
som ingen professor har godt av å se
Han synker i stolen, fortumlet og matt
Det blir ikke mere arbeidet i natt…
Professor! Lat kun som om intet er hendt
Finn flasker og glass, og hold lampene tent!
Finn flasker og glass, du fortjener en rus!
Den jord du bebor er et spøkelseshus–